Hjem

Sist oppdatert 20.01.2021, kl 19:15

Les tidligere artikler på Årebladet!

KLUBBEN ER ÅPEN IGJEN

KORONA REGLER

136978184_3932401520137914_4564479419251871468_o
137243537_3932401533471246_8955004834015700278_o
136962662_3932401290137937_697213158613493657_o
137334894_3932401316804601_1285967885070103086_o
137226429_3932401703471229_8503633022500117803_o
136992679_3932401733471226_7182048013750045371_o

Montert kasse på båthengeren 

I høst ble en aluminiumskassen innkjøpt, den skulle bli montert på båthengeren vår.

Hans-Kristian ble satt på saken, han fikk sveiset et understellet som passet perfekt til den nye kassa, og her ser du resultat.  

138060439_440314297108501_2885998313367956114_n
138585018_817955712320028_3955001200268427767_n
138817208_218477586491330_4419464715908194128_n

VI MIMRER

VIDEOER FRA 2011 & 2012

60 års jubilant

Fødseldag: 28.desember.

May Britt startet i klubben på 70 tallet som aktiv roer, tok dommerutdanning etter hvert. Var med å starte opp klubben igjen i 1997 ble valgt inn i styret og ble sittende der fram til 2015/16 som sekretær. Hun ble Æresmedlem den 12.mars 2015, klubben i hennes hjerte. Hun er person du bare kan og må like.


Gratulerer med dagen

May Britt Westreng

Foto: MK

Lars Benske fikk korona-året ødelagt av kyssesyken.












For andre året på rad ble EM spolert av sykdom for Fredrikstad-roeren, som sliter så mye med konkurransenerver at han flere ganger har kastet opp før start.


SPORTEN MIN

Lars Martin Benske (21)

Oppvekst: Kråkerøy.

Idrett: Roing, lettvekt.

Klubber i mitt hjerte: Fredriksstad Roklub.

Høyeste nivå som aktiv: Landslag.

Meritter: NM-gull innendørs romaskin (2020), nordisk mester (2019), 9. plass U23-VM (2019), NM-bronse (2018), bronse i v-cuprunde dobbeltfirer (2018), sølv NM jr (2017), sølv nordisk jr dobbeltfirer (2017 og 2016).


– Jeg liker ikke den følelsen, konstaterer Lars Benske, når han beskriver hvor nervøs han noen ganger blir før uttak og viktige konkurranser med årene i hendene.

– Det er aldri gøy å være kvalm før start, det kan gjøre at kroppen går i forsvarsmodus og at jeg havner mer på defensiven. Jeg har flere ganger slitt med å få i meg frokosten, for så å kaste opp før start, forteller han.


Fredrikstad-roeren Lars Martin Benske fotografert før VM i Bulgaria i 2018. 













21-åringen fra Kråkerøy har rukket å vinne noen medaljer både nasjonalt og internasjonalt. Neste skritt er å ta steget opp blant de beste internasjonalt også på seniornivå.

Selv om han har god tid, kunne virusåret 2020 blitt et nøkkelår for ham, men det er paradoksalt nok ikke koronaviruset som har spolert mye av sesongen. I starten av året hadde Benske kyssesyken uten å vite om det.


– Da sov jeg ikke på natta og kroppen var i høygir. Det føltes som at jeg hadde gått en lang skitur uten å spise, forklarer han.

Europamesterskapet gikk fløyten – akkurat slik det gjorde i 2019.


– Jeg drev med mye forskjellig som barn, og spesielt fotball, hvor jeg var ganske god. Men etter rundt seks år med fotballsko for Kråkerøy ble jeg lei, det var ikke gøy lenger. Så startet jeg med langrenn i FSK som 12-13-åring og holdt på et års tid før jeg sluttet der også. Jeg likte meg ikke på rulleski, som det naturlig nok ble en del av. Det ble kjedelig. Dessuten drev skigruppa mye med orientering på sommeren, og det var heller ikke noe gøy. Jeg hadde vært glad i leke meg på trampoline og med twin tip-ski i alpintbakken, så jeg valgte å teste akrobaten i meg i Nedre Glomma Turn, men holdt ut bare et halvt år. Jeg startet nok for sent, var ikke god og ble hengende for langt etter. 13 år gammel ble jeg dratt inn i roingen, som mine to eldre brødre drev med. Jeg hadde sett dem en del i konkurranse og blitt kjent med miljøet, så det ble til at jeg prøvde meg i noen regattaer for nybegynnere i ulike aldre. Der gikk det bra og jeg kjente på mestringsfølelsen. Dessuten likte jeg miljøet i klubben og hadde de to brødrene mine, som jeg så opp til.


Her ser vi Lars Martin Benske som fersking i robåten, rundt 13 år gammel. 
















Husker du en tid eller et vendepunkt da du skjønte at det var akkurat roing du ville drive med?


– Det var i 2015, da jeg hadde holdt på i tre år. Jeg var ikke så stor og sterk, men tok det tekniske veldig fort. Og fikk jo høre det, da. Jeg fikk skryt for at jeg var flink til å tilpasse teknikken min til å ro sammen med andre, og at det ikke handlet om bare å være stor og sterk. Det gjorde at jeg tenkte at jeg hadde en sjanse til å bli god. Jeg har alltid vært glad i å konkurrere og følelsen av å vinne. Det var nok derfor jeg fortsatte med roing også før det – at jeg opplevde å mestre det. Så ble jeg etter hvert tatt igjen en del på at de andre ble større og sterkere, noe som gjorde at jeg ble nødt til å bygge litt muskler selv i 14-15-årsalderen.

Hvem er du når du holder i årene?


– En veldig konsentrert, målrettet og konkurransebevisst fyr, som av vannet er mye mer avslappet. Jeg tar sporten veldig seriøst og vet at jeg må være en 24-timersutøver for å lykkes. Men det er viktig å kunne koble av også, ettersom jeg har det med meg at jeg fort kan bli litt lei. Motivasjonen kan gå opp og ned, blant annet fordi det er tungt å trene mye og hardt. Og det gjør du i roing. Dessuten blir jeg ikke rik av det, men ofrer likevel mye annet. I skadeperioder er det lett å se hvor mye tid som legges ned i sporten. Resultatene gjør at jeg glemmer det igjen og holder motivasjonen oppe.

Hvorfor har du nådd så langt?


– Jeg har nok kommet hit fordi jeg er målrettet og trives med individuell idrett. Jeg liker å trene mye alene. I klubben var det mange aktive da jeg startet, men de har forsvunnet. Så jeg har lært meg å være selvgående og ikke så avhengig av andre. Det har kanskje en sammenheng med at jeg ble lei fotball som barn også, at jeg liker å gjøre ting på min egen måte.


– Så har du møtt litt motgang også?


– Ja, i en idrett hvor man liksom skal være på topp i en alder av 27-28 år, tok jeg et sprang i utviklingen fra junior til senior, men så har 2020 stått litt mer stille. Jeg skulle gjerne vært litt bedre fysisk nå, med bedre utholdenhet og styrke, men skader og sykdom er kommet i veien. Først ble jeg syk før avreise til EM i 2019, og måtte droppe det. Så trodde jeg lenge at jeg var overtrent i år, men vet ikke om jeg var overtrent isolert sett eller om jeg gikk på en treningssmell på grunn av kyssesyken. Jeg har hatt kyssesyken uten at jeg visste det, men vet fortsatt ikke helt sikkert når. Jeg presterte plutselig dårlig på trening rett før årets EM i Polen i oktober, som jeg var kvalifisert til. Tester viste at jeg hadde hatt kyssesyken. Det kan ha vært sist vinter, da jeg også hadde et treningsopphold på grunn av sykdom. Men det førte uansett til at jeg igjen måtte kaste inn håndkleet til EM, som jeg hadde gledet meg veldig til.


Hvem har vært din største inspirasjon/motivator?


– Det må være treneren min i Fredriksstad Roklub, Imre Banfi, som har vært en lederskikkelse i romiljøet i byen i mange år. Imre er den mest positive personen jeg kjenner og han har gjort det gøy å trene helt siden jeg var guttunge. Treningen og målene er lavterskel med Imre, som ved siden av å være veldig strukturert og kompetent også har godt humør og evnen til å ufarliggjøre. Han fokuserer på mine sterke sider og bygger opp selvtilliten min.

Hva er ditt beste minne fra trening/konkurranse?

– Verdenscupmedaljen med dobbeltfireren, som kom veldig uventet og i min første internasjonale konkurranse på seniornivå. Vi overrasket oss selv og alle rundt oss. Her må jeg også nevne 9. plassen i U23-VM, hvor det ble pallen i B-finalen, siden det var min første individuelle mesterskapsdeltakelse. Da var jeg på egenhånd, med nervøsitet og prestasjonsangst, og det var artig med et godt resultat.

…og det verste?


– Året jeg nå legger bak meg, med kyssesyken og mye trening som er gått tapt. Og generelt, nervene jeg har kjent på før konkurranse. Nervøsiteten kan bli så stor før et uttak eller når noe står på spill. Nerver kan være bra og gjøre deg mer skjerpet, men de kan også ta litt overhånd, som de noen ganger gjør for min del. Det beste er jo om man klarer å konsentrere seg godt – med nervøsiteten.


Hvilke faste ritualer har du før konkurranse?


– Jeg liker å høre på gladmusikk for å prøve å tenke på noe annet, og spesielt én sang er favoritten før jeg går på vannet: Det er en Angelika Vee-remix av «Coco Jamboo». Jeg vet ikke hvorfor det er blitt akkurat den, men det er blitt et ritual. Og så tar jeg ofte en del grep for å svette mest mulig på morgenen på konkurransedagen, siden vi må veies to timer før start for å vise at vi har kontroll på at vekta passer til vektklassen. Da tar jeg gjerne en veldig varm dusj på opp mot et kvarter, kler meg varmt og tett, for eksempel med regntøy utenpå, og legger meg under dyna. Så tar jeg meg en kald dusj for å kjøle meg ned. Da reduserer jeg vekta fra 400 til 1.000 gram på en snau time, men jeg anbefaler absolutt ikke dette som en slankemetode, selv om dette likevel er en ganske forsiktig metode når vi trenger et raskt vekttap før konkurranse. Vi som gjør det er godt trent og fyller energilagrene godt etter veiing.


Hva har idretten din gitt deg?


– Ambisjoner og mål samt et strukturert liv. Når jeg har treningsfri smitter det veldig over til skolearbeid og annet, og jeg mister litt av den strukturerte meg.


Hvilket annet talent skulle du ønske du hadde, og hvorfor?


– Jeg skulle selvfølgelig gjerne vært et naturtalent i fotball, og er sikkert ikke alene om den drømmen.


Topputøverne i fotball får så mye mer oppmerksomhet for prestasjonene sine og anerkjennelsen er så stor når de lykkes. Det må kjennes fantastisk å skåre et fint mål foran mange titall tusen tilhengere på tribunen.


Lars Martin Benske (til venstre) trives som makker med sarpingen Jens Holm, og ser for seg at de kan havne i båt sammen i OL i Paris. Her har de to tatt henholdsvis bronse- og gullmedalje i NM i 2018. 


(Intervjuet fortsetter under bildet)











Fransk OL


Benske innser riktig nok at det får bli med den drømmen. I stedet kan han jakte jubelbrusen fra et stort publikum i 2024, når Sommer-OL går av stabelen i Paris. Lekene er hans store mål nå, hvor dobbeltsculler er eneste øvelse i lettvektsklassen. OL-båten håper han å dele med en sarping, men med god grunn.


– Jeg har rodd mye med Jens Holm fra Sarpsborg, og det var vi som kvalifiserte oss sammen til EM i høst. Vi har vist oss som gode makkere, trives godt sammen og forstår hverandre godt. Derfor ser jeg for meg at det blir oss i tospann i OL. Det er ikke bare opp til oss selv, og det viktigste er selvsagt at OL-båten går fortest mulig – ikke hvem som er makkere. Men det hadde vært veldig artig med to fra Østfold som OL-makkere, synes han.


– Det hadde også vært gøy å få med seg et U23-VM til før jeg er for gammel for det. Det går i Tsjekkia på sensommeren neste år, forteller Benske.


Studier


Han er nå i starten av opptreningsfasen, etter to måneder uten trening. Samtidig har han hatt flere eksamener ved Norges Idrettshøgskole inn mot jul.


– Jeg ønsker å ha noe annet å fokusere på ved siden av roingen, slik at ikke alt handler om trening og mål på vannet. Idrettshøgskolen er lett å kombinere med roingen, ettersom jeg fikk toppidrettsstatus og dermed et godt tilrettelagt studium når jeg har behov for det, slutter han.


Artikkel fra Dagsavisen - av Martin Næss Kristiansen, 23.12.2020.

FOTO: ESTELA RE-MA

FOTO: TORE MEEK / NTB

FOTO: PRIVAT

FOTO: TINE BJONGE

Takk for besøket på hjemmesiden vår 


Hittil i år


Har 499 besøkt oss.



Et "åretak" fra klubbhistorien 

Første bind 1877 - 1927

I begynnelsen av året 1877 optok nogen unge mænd i Fredriksstad arbeidet for at få startet en roklub for at drive rosport efter engelsk mønster. Interessen for denne sportsgren var blit vakt ved det livlige samkvem som bestod mellom England og vor trælastby, og man mente at Glomen bød på gode betingelser for utøvelse av rosporten.


Der blev utsendt følgende indbydelse:


"Undertegnede har tænkt at eprette en roklub her i Vestre Fredrikstad til kommende sommer, saafremst et tilstrækkeligt antal vil deltage, det være som aktiv eller passiv.

Man har for at opnaa dette tænkt at burde forskrive 2 baader fra London hver for 4 mands besætning, der med fuldt inventarium on second hand antagelig, der med fuldt inventarium for ca. £ 20.-

Love samt anordninger vil senere blive udarbeidede.


THC. Capjon, Thorleift Bache, John B. Bing, Anders Børresen."


Man kan forstå at disse 4 indbydeere har nedlagt et intenst og meget interessert arbeide for at vække interesse for sit forehavende idet der tegnet sig ikke mindre end 52 medlemmer på den utsendte indbydelse, og på den konstituerende generalforsamling den 9.mai 1877 møtte 18 herrer. Disse valgte den første "Direktion", som kom til å bestå av følgende: Thorleif Back, formand. Anders Børresen, John B. Bing, Thv, Capjon og Emil Mørch.


Allerede den 17. april 1877 var de to første båter "Gaiety" og "Fram" avskibet fra London med S/S "Resolution". Disse båter var indkjøpt fra R. Simmons & Son, Putney ved velvillig bistand av Mr. J. Gallatly, som samme år 14.juni blev valgt til klubbens første æresmedlem for de store tjenester han hadde ydet klubben ved starten. De to første båter var utriggede med fastesæter og kostet £ 29.10.8.


Man hadde straks sikret klubben tomt til et båthus på et hensigtsmæssig sted på Bing & Co.s eiendom Ny Nygård og her blev så båthuset stående indtil 1885, da det måtte flyttes. I årene 1885-1895 stod huset på M.S.Sørensens eiendom på Kråkerøy. Efter at grosserer I.N.Jacobsen velvilligst hadde overlatt klubben plads til bådhuset på sin eiendom Nygård litt længere nede ved elven, ble huset flyttet dit ned. Her kom klubben til at ha sit tilhold i 21 år. Eftersom der kom mere fart i klubben og medlemsantal og båtantal vokste, blev man nødt til at se sig om efter en ny tomt, hvor man kunde få bygget sig et større og mere skikket båthus. Det gamle båthuset hadde ganske vist gjort sin tjeneste, men det holdt ikke længer mål og i de senere år blev også kulstøvet fra den nærliggende kulbod meget generende, så forholdene i båthuset var alt andet end inbydende for medlemmerne. 


Året 1916 blev et merkeår i klubbens historie, ti da blev det nye klubhus indviet. Det ligger på en ganske lav liten ø ute i Vesterelven like ved nordsiden av Isegran, og da grunden er meget fuktig og ofte oversvømmet av elven er huset bygget på pæler. Klubbens medlemmer er med rette stolt av sit lille hus, som ligger vis-a-vis promenaden på Cicignon og danner likesom en kontrasr til det promenadeliv som byen ungdom hengir sig til på den anden side. Det nye klubbhus ligger fritt og pent, og indredningen er efter omstændigherne såvidt rummelig og hyggelig at huset bidrar i høi grad til at holde medlemmerne samlet. Ti det skal være visst at boligforholdene tidligere virket meget trykkende, og var i ikke ringe grad en årsak til at så få søkte ind i klubben, således at det i lang til kun var de enkelte racelag som møtte frem. Imidlertid har boligspørsmålet også spillet en viss uheldig rolle, om man vil kalde det så i klubbens historie. Vi tænker da på den økonomiske side av saken, idet en stor del av den gjæld som så hårdt tynger i klubbens budget, skriver sig netop fra denne byggeperiode. Vi er imidlertid ikke i tvil om at det vil vise sig, at det løft som blev tat ved at bygge et virkelig klubhus har været og vil vise sig at bli til gavn for klubben også i fremtiden.

All tekst du nettopp har lest, er slik dem skrev det i 1877 og i årene frem til 1927.

Bildene under har aldri tidligere hvert publisert.


I tiden fremover kommer vi til å dele flere klubbhistorier og bilder. 

Redaktionskomite:

Egil Blakstad

ALf Brønlund

Rolf Koren

Otto L. Scheen

Et åretak fra arkivet

Besøk fotoalbumet

Besøk vårt største album


Siden oppstarten i 2010 har de fleste bilder blitt lagt ut på Facebook siden til Fredriksstad Roklub. Bli gjerne venn med oss der, og følg roerne våre :) kanskje du også finner deg selv :) stor sjanse for det!

Fredrikstad